Helgens krigsutbrudd i Midt-Østen skaper uro i finansmarkedene verden over. Globale aksjemarkeder faller. Oljeprisen er opp rundt 15 %, noe som bidrar til at Oslo Børs klarer seg bra. Rentemarkedet har forholdt seg relativt rolig til krigen. NIBOR 3M er uendret så langt denne uken, mens kredittspreadene og lange renter er litt opp.

Tremåneders pengemarkedsrente (NIBOR 3M) økte litt gjennom februar måned, fra 4,11 til 4,17 %. NIBOR-renten steg markant i etterkant av de overraskende høye inflasjonstallene for januar (KPI på 3,6 %), som ble publisert 10. februar.

I kjølvannet av «inflasjons-sjokket» avlyste de fleste sjeføkonomene og analysemiljøene ventede rentekutt fra Norges Bank, blant andre DNB, Nordea og Handelsbanken. To enslige sjeføkonomer tror imidlertid fortsatt på rentekutt fra Norges Bank i 2026; Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge og Frank Jullum i Danske Bank. De argumenter med at økt kronekurs gir lavere importert inflasjon og at farten i norsk økonomi er moderat.

I siste episode av Renters rente-podcasten diskuterer jeg sannsynligheten for rentekutt vs renteøkning med Lars Mouland, porteføljeforvalter i Nordkinn Asset Management. Lytt til episoden her.

Mars måned startet med et brak, bokstavelig talt. Krigsutbruddet i Midt-Østen sender aksjekurser ned og olje- og gasspriser opp.

Krig og økt usikkerhet har ført 10 års amerikansk statsrente over 4 %-nivået igjen. Siden krigsutbruddet har «verdens viktigste rente» steget fra 3,95 til 4,10 %. En økning i oljeprisene gir økt bekymring for økt inflasjon i USA, noe som typisk presser lange renter oppover.

Avkastningen i norske likviditetsfond er så langt upåvirket av uroen. Disse fondene investerer kun i de sikreste IG-papirene, og her er kredittpåslagene p.t. uendret.

Bevegelsene i finansmarkedene er så langt moderate. Dette tyder på at investorene betrakter situasjonen som et avgrenset geopolitisk sjokk som trolig blir relativt kortvarig, snarere enn et langvarig makroøkonomisk sjokk.

25. februar kom meldingen fra Norges Bank om at de kommer til å legge ut sentralbanksertifikater i markedet. Oppstart er 5. mai. Totalt skal det hentes inn 79 milliarder kroner, fordelt på 1 og 3 måneders løpetid. Hensikten er å trekke likviditet ut av markedet, fordi sentralbanken mener at likviditeten i dag er for høy. Lavere likviditet vil presse NIBOR-rentene opp.

Dette temaet diskuterte jeg også med Lars Mouland i Renters rente podden. Lytt her – spol til 20:20. Lars fortalte at Norges Bank tidligere har anslått at NIBOR-renten vil øke med 10 basispunkter som følge av det nye sertifikatprogrammet. Sentralbanken har imidlertid forsikret om at hvis dette inntreffer, vil styringsrenten senkes omtrent tilsvarende, slik at effekten for låntakere og innskytere i Norge blir omtrent nøytral.

For Fixrate sine bankinnskuddskunder vil en økning i NIBOR-påslaget isolert sett være positivt, siden innskuddsrenten er knyttet opp mot NIBOR-renten. Det samme gjelder for andelseiere i likviditetsfond. Kunder med ordinære innskuddskontoer med flytende rente (som ikke er knyttet opp mot NIBOR), vil imidlertid ikke dra fordeler av en økning i NIBOR-påslaget.